Fréttir

Ættleiğing frá sjónarhóli barnsins

Nokkrir punktar úr fyrirlestir Lene Kamm (danskur sálfræğingur) á ağalfundi ÍÆ 13. mars 2008. Ekki er hér ağ ræğa heilstæğan texta heldur stiklağ á stóru er varğar şá şætti sem hún ræddi um.

Lene byrjaği á ağ spyrja şeirra spurninga af hverju ættleiğingin og allt sem henni fylgir, fyrir og eftir, væri svo mismunandi eftir einstaklingum, ş.e. áhrif şessa alls á einstaklinga eru mjög mismunandi. Viğ şví eru svo sem engin svör nema şağ ağ einstaklingar eru ólíkir, hafa mismunandi eiginleika og eru mismunandi ağ upplagi. Ástæğur  sem rekja megi til „early trauma“ (áföll í æsku) geta valdiğ sumum einstaklingum erfiğleikum en ağrir geta fariğ í gegnum şetta auğveldlega.
 
Í Danmörk er veitt ağstoğ til foreldra í 3 ár eftir ættleiğingu barns. Ağstoğin er  á vegnum ríkisins og kostar ekkert.
 
Hvağ gerist hjá barninu eftir ağ şağ er skiliğ eftir? Viğ vitum şağ ekki. En allt sem viğ upplifum er geymt hiğ innra meğ okkur. Áğur var talağ um ağ svo væri ekki, ağ viğ bara gleymdum, en í dag vitum viğ betur. Öll okkar reynsla er til hiğ innra meğ okkur.
 
Á bak viğ hvert barn er yfirefiğ barn meğ sína fortíğ – á bak viğ flest börn er síğan einnig barnaheimili og jafnvel fósturfjölskylda.
 
Şağ er erfiğ reynsla fyrir barn ağ vera yfirgefiğ. Upplifunin af ağ vera yfirgefin getur síğar komiğ fram sem t.d. hræğsla viğ ağ einhver deyi eğa sem ótti viğ ağ missa einhvern sér nákominn.
 
Öll ættleidd börn hafa şennan ótta í sér, şağ er ağ vera skilin eftir og enginn sjái um şau. Şau hafa ekki tungumál til ağ tjá şağ sem şau vilja segja um şağ sem şau upplifa og şví kemur şetta oft fram á annan hátt en meğ orğum. Şessi reynsla barnanna er eins og svört hola (black hole).
 
Draugar ağskilnağarins (The ghost of abandoned). Hvağ gerist hjá barni sem er yfirgefiğ? 
Şağ er alltaf eitthvağ sem gerist hjá barni sem er yfirgefiğ – barniğ missir tilfinninguna fyrir öryggi. Şağ gerist eitthvağ meğ tilfinningalíf barnsins varğandi öryggi, şağ er şegar şessari grunnvallarşörf á ağ finna viğvarnandi öryggi í tilverunni er ekki sinnt (to be safe in the world). Şağ er enginn til stağar fyrir barniğ (t.d. şegar şağ er eitt einhverstağar áğur en şağ finnst). Barniğ skynjar şetta. Şegar barniğ er komiğ á barnaheimili şá er şağ oft 24 tíma í rúminu sínu  - şağ er enginn til ağ hugsa um şağ persónulega. Şörfum barnsins er aldrei fullnægjandi mætt á barnaheimilum.
 
Hvağ gerist meğ hæfni barnsins til ağ ná sambandi viğ ağra? (the ability to make contact).  
Börnin şróa meğ sér leiğir til ağ komast af, t.d. læra şau ağ heyra ekki şağ sem şau heyra, şau loka á hljóğ sem skipta şau ekki máli. Şau læra ağ şau fá engin viğbrögğ eğa svörun şó şau kalli eftir şví.
„Şegar ég rétti út hendurnar af şví mig vantar eitthvağ şá er enginn til ağ taka í şær “ Hugur barnsins – en şağ fær engin viğbrögğ, şağ er enginn til ağ gefa şví şá athygli og nálægğ sem şarf.
 
Börnin læra ağ fjarlægja sig af vettvangi şess langbæra  ástands sem er á barnaheimilinu, şağ er şegar şörfum şeirra er ekki mætt. Şau finna leiğir til ağ şjást ekki of mikiğ.
 
Sum börnin búa t.d. til hávağa. Şau eru ekki kyrr, şau eru óróleg, alltaf á hreyfingu, tala, banka  og gera hávağa. Şetta gera şau til ağ heyra ekki hávağann (sálarkvölina)  hiğ innra meğ sér. Börnin reyna ağ útiloka innri vanlíğan.
Mjög margar stúlkur ættleiddar frá Kína eru t.d. mjög mikiğ á hreyfingu og hafa mikla şörf fyrir hreyfingu. Lene talaği um ağ şağ væri nokkuğ algengt meğal şessara barna ağ şau væru vel virk eğa sem kalla mætti eirğarlaus (restless).
 
Şeir sem sjá um börnin á barnheimilunum hafa lítinn tíma. Şau undirbúa t.d. ekki börnin undir şağ sem er ağ gerast. Börnin sitja og fylgjast meğ şví sem er ağ gerast og læra ağ şekkja fólk og skipulag. Şau læra ağ şağ er nauğsynlegt ağ hafa góğa yfirsın.
 
Mikiğ félagslegt nám á sér stağ á barnaheimilum, börnin læra af hvort öğru og meğ öğrum börnum. Yfirleitt er ekki um ağ ræğa ağ börnin myndi stöğug viğvarandi tengsl viğ ağra sem leiğir af sér tengslaröskum (attachment disorder) eğa erfiğleika/varfærni viğ ağ tengjast öğrum.
 
Börn á barnheimilum geta şurft ağ skipta um herbergi /stofur (eğa fara í fóstur). Şau eru şá flutt á milli án undirbúnings og viğ tekur nıtt umhverfi, nıtt fólk, önnur börn. Şetta er mörgum börnum mjög erfitt. Enginn hjálpar şeim ağ takast á viğ nıjar ağstæğur og brúa biliğ milli şess şekkta og óşekkta.
 
Hvağ er mikilvægt viğ ættleiğingu?
Dagurinn, şegar foreldrar hitta barniğ sitt fyrst, er mikilvægasti dagur lífsins í lífi foreldranna, miklar væntingar, ást og allt sem şví fylgir. Fyrir barniğ er şetta dagur átaka, sorgar og álags. Şetta er dagur mikilla andstæğna.
 
Şağ şarf ağ beina athyglinni ağ barninu og sorg şess í stağ gleğinnar. Ósk barnsins er ağ viğ finnum sorg şess og álag og erfiğleika. 
 
Lene lagği áherslu á ağ tengslamyndun væri ferli. Barn-foreldrar / foreldrar-barn. Mun mikilvægari eru tengsl foreldris viğ barniğ.
Hún sagği ağ tengslasaga foreldra skipti máli. Margir foreldrar şurfa ağ vinna meğ sína eigin sögu er varğar tengsl. Hvernig voru şeirra tengsl í sambandi viğ şeirra foreldra?
Foreldrar nota oftast eigin tengslareynslu viğ sín börn. Foreldra şurfa margir hverjir ağ vinna í sínum málum til şess ağ geta unniğ meğ tengslamyndum viğ börnin sín.
 
Barniğ á ekki ağ „fit in“  (falla inn í tilveruna) şetta er nı veröld og allt er breytt og nıtt. Börn nota alltaf smugur til ağ komast ağ og nálgast şá sem skipta şau máli. Börn eru mjög úrræğagóğ er varğar ağ tengjast öğrum og ná fram şví sem şau şurfa.
 
Şroskastig ættleiddara barna eru ekki alltaf eins og hjá öğrum börnum. Şau hafa ekki öll fariğ í gegnum sömu şroskastig og önnur börn né fariğ á sama hrağa. En şau fara í gegnum öll stigin og şurfa şess.
Börn geta t.d. hafnağ foreldrum sínum tímabundiğ.  Ákveğiğ tímabil í şroska barna einkennist af  leitun barnsins eftir áviğurkenningu.  Barniğ şarf ağ fara í gegnum şetta skeiğ şroskans (höfnun – viğurkenning), şetta er hluti af şroskanum og eru şrep sem şarf ağ fara í gegnum. Líta má á şetta sem eğlilegan hluta af şroska barnsins til ağ şağ şroskist áfram. Şetta gildir einnig um önnur şroskaşrep/stig.
Barniğ er ağ prófa t.d. hvort şağ sé öruggt ağ eiga şig fyrir mömmu/pabba. Barniğ fer fram og tilbaka í şví ağ nálgast foreldrana.
 
Ef börn hafa ekki veriğ vanrækt (hér er átt viğ alvarlega vanrækslu) fyrir ættleiğingu şá ná şau sér flest vel á strik.
 
Saga barnsins
Barniğ şitt segir şér meğ hegğun sinni hvernig sögu şağ hefur ağ geyma. Ef şú horfir á barniğ og şekkir, şá sérğu sögu şess. Şú lest sögu barnsins í gegnum atferli og hegğun.
 
Ættleiğing er ekki afsökun fyrir allt şağ sem upp á kemur í lífi einstaklings síğar á ævinni. Hér şarf ağ hafa í huga ağ ákveğiğ jafnvægi şarf ağ ríkja. Einstaklingar fæğast meğ ákveğna eiginleika sem líka hafa ağ segja viğ mótun persónuleikans.
 
Samantekt: Jórunn Elídóttir

Svæği